Clickbait er som pesten

Da var det på tide med et nytt innlegg å dagens tema blir clickbait og hvor grenseløst irriterende det kan være.

Fra nyhetssaker til pengemaskiner

Dere har sikkert alle opplevd å se bilder av kjendiser eller liknende, hvor teksten lyder: «Det xxxxx håpet du aldri ville få vite», eller overskrifter som «Hva damene egentlig ønsker mannen skal gjøre på soverommet». Strofer som skal spille på nysgjerrigheten din slik at du velger å trykke inn på saken.

Denne typen overskrifter er det som blir sett på som det laveste av det laveste innen kvalitets journalistikk, hvorpå folk spiller mer på fancy overskrifter kontra det faktiske innholdet i saken de skriver. Ikke bare er dette irriterende fordi leserne føler seg lurt etter å ha trykket inn på en slik sak, men mange opplever også at det blir gitt ut feil informasjon. Informasjon som i verste tilfelle kan være med på å skape rykter, feiltolkninger eller misforståelser om både personer, kulturer og hendelser.

I det små kan man tenke seg at dette ikke betyr så mye, men med et sosialt medium som Facebook så kan slike småsaker plutselig nå ut til millioner av mennesker bare på kort tid. Hva er så formålet med disse sakene? Jo, generere reklame inntekter eller følgere.

I et intervju med New York Magazine hadde Jon Stewart det her å si om clickbait:

jon-stewart-1024

”When I look at the Internet, I feel the same as when I’m walking through Coney Island. It’s like carnival barkers, and they all sit out there and go, “Come on in here and see a three-legged man!” So you walk in and it’s a guy with a crutch.”

Et av de største problemene som oppstår med clickbait journalistikk er måten viktige nyhetssaker blir overkjørt. Man kan jo spørre seg selv hvor galt ting har blitt når videoer med katter som springer i veggen er mer kommentert og delt enn det meste av viktige nyhetssaker. For min del oppleves det som vi lever i en fjernstyrt robotverden hvor mennesker bare har satt livene sine til sides for å begrave seg i slike videoer/bilder/saker. Under kan dere se et eksempel:

dafque

Nå skal ikke jeg implisere at jeg aldri ser/deler/kommenterer slike videoer selv, men når man i senere tid har startet å åpne øynene til det så innser man hvor ille det har begynt å bli.

Det som derimot er interessant bak clickbait journalistikk er å studere hvor enkelt massene lar seg kontrollere. Jeg har i senere tid følt at det som en gang var «min» Facebook, som inneholdt saker vennene mine hadde lagt ut egentlig bare har blitt en stor reklameplakat.

Grunnet endring i måten nyhetsveggen gir ut informasjon kontrolleres nyhetsveggen ikke bare ut fra mine interesser, men også fra mine venners interesser. Dette fører til at Facebook tolker at mine venner «må» jo ha like interesser som meg siden vi er venner. Det er dette som resulterer i den store økningen av videoer/bilder/saker som venner liker/kommenterer på nyhetsveggen

Etter en rask test på min egen nyhetsvegg oppdaget jeg at jeg måtte scrolle ned hele 16 nyhetssaker før jeg kom til noe som faktisk en venn av meg hadde lagt ut. Resterende var bare ting som folk hadde «likt» eller kommentert på og som i utgangspunktet kan ses på som «trash-news».

Neste gang du er på Facebook så utfordrer jeg deg til å gjøre den samme testen. Hvor mye «trash-news» er din Facebook fylt med? Er det egentlig noen grunn til å bruke Facebook, med unntak av å holde kontakt med venner via Messenger?

Referanser:

http://www.slate.com/blogs/future_tense/2014/11/06/buzzfeed_clickbait_what_jon_stewart_gets_wrong_about_internet_headlines.html

https://en.wikipedia.org/wiki/Clickbait

http://io9.gizmodo.com/a-history-of-clickbait-the-first-100-years-1530683235

En fremtid med Virtual Reality

Forrige innlegg blogget jeg om historien til Instagram og hvordan instagram kan utnyttes som en markedsføringskanal. I dag har jeg tenkt til å introdusere dere til Virtual Reality!

————————————————————————–

De første antydningene til Virtual Reality stammer så langt tilbake som 1860-tallet. På denne tiden var det ikke noe teknologisk utvikling, men heller kunstnere som fant opp nye male teknikker. Teknikkene gikk ut på å male /skyggelegge på et slikt vis at om man sto like foran maleriet så kunne man «lure» øyet til å se dybde i det.

Man kan vel å merke ikke trekke noen direkte rød tråd mellom VR-løsningene som vi sitter med i dag å teknikkene som ble brukt på den tiden. Likevel kan man anta at dette har fungert som en start for den videre utviklingen av bilde og video håndteringen som vi ser i dag.

Link_Trainer_(WCAM)

Allerede så tidlig som 1920 begynte en entreprenør med navnet Edwin Albert Link å designe en flysimulator som skulle fungere som et opplærings verktøy for nye piloter. Simulatoren tok hele ni år å utvikle og den fikk tildelt navnet «BlueBox». Det som skilte BlueBox fra tradisjonell teoretisk opplæring var muligheten til å «simulere» feil i instrumentpanel, brann og andre utfordringer en pilot måtte lære å mestre.

Hvem som har funnet opp beskrivelsen «Virtual Reality» eller virtuell virkelighet som det heter på Norsk, er enda usikkert til den dag i dag. Formålet forblir det samme uansett: «Å skape virkelighet i en virtuell verden»

Så hva har egentlig dette med dagens VR å gjøre?

Til forskjell fra gamledager med «mekaniske» løsninger bruker vi i dag digitale løsninger. I stedet for å være avhengig av å produsere fysiske gjenstander og bruke dette som simulerings objekter, kan man ganske enkelt gjenskape de samme tingene digitalt. Ikke bare er dette en mer kostnadseffektiv løsning, men man er ikke avhengig av å sette av plass til store fysiske simulatorer.

Virtual Reality er dermed med på å åpne opp en helt ny verden av muligheter for alle typer bransjer og mennesker. Dette kan være som eksempelet over med flysimulator, men det kan også være noe så enkelt som et reiseselskap. Forestill deg muligheten til å spasere igjennom hotellet sammen med reisefølge ditt, før dere velger å kjøpe reisen.

GearVR_Hero_Gold

Som markedsføringsmedium ser man også at VR har mange potensielle funksjoner i fremtiden. Allerede har man begynt å få VR briller som ikke er avhengig av datamaskiner, men som enkelt kan utnytte kraften i en telefon for å skape samme opplevelsen. Dette tok Volvo seg nytte av når de laget en egen VR-reklamefilm til den nye Volvo XC90.

Det mest spennende med denne type teknologi er at det er så nytt for mange. Samsung laget også en reklamefilm som kanskje er litt «over the top», men som illustrerer litt i hvordan retning man håper å ta VR for fremtiden.

Så ønsker man å studere markedsføring i sosiale medier eller generell markedsføring. Da burde man begynne å sette seg inn i Virtual Reality, siden dette kommer til å bli fremtiden. Som Samsung illustrer i sin reklamefilm, så trenger man ikke lenger å oppleve reklamen alene, men heller på et interaktivt nivå sammen med noen andre. Presterer man da å skape solide og gode kvalitets reklamer, så er man ikke veldig langt unna å oppleve at word of mouth kan ta over hele markedsføringen.

Fremtiden er her nå, det som trengs videre er kompetanse og kreativitet.

 

Referanser:

https://en.wikipedia.org/wiki/Edwin_Albert_Link

https://en.wikipedia.org/wiki/Virtual_reality#Before_the_1950s

http://www.vrs.org.uk/virtual-reality/beginning.html

https://www.youtube.com/watch?v=5YQuAVmk_v8

 

Instagram Under Lupen

De fleste har nok per dags dato hørt om programmet Instagram, men det er nok ikke alle som er like klar over hvordan suksesshistorien startet.

Instagram eller «Burbn» som det først het ble laget av Kevin Systrom og tilbydde en hel del funksjoner. Brukerne fikk for eksempel muligheten til å sjekke inn på lokasjoner, planlegge fremtidige besøk til ulike steder og dele bilder. Til tross for mange gode funksjoner og muligheter tok aldri Burbn «helt av», noe som førte til at Kevin måtte revurdere strategien sin.

Kvein gikk så til ansettelse av programmereren Mike Krieger, hvor de sammen besluttet å finne ut hva som gjorde at Burbn ikke ble så attraktivt. De startet med å analysere bruksområdene til kundene for å identifisere hvilke funksjoner som ble mest brukt. Analysen avdekket at nesten ingen av de avanserte funksjonene ble brukt, men at det var bildedelingen folk var ute etter. Folk delte bilder i hytt og pine uten å ta seg nytte av noen ekstra funksjoner.

Dette førte til at de besluttet å kvitte seg med hele Burbn for å starte noe nytt og enklere. Instagram ble dermed avduket 6. oktober, 2010. Tjenesten ble allerede etter 24 timer oppført som #1 i app-store, for så senere å slå en ny rekord med å nå hurtigst 1 million nedlastinger. Denne bragden presterte de 21. desember, 2010.

Under kan dere se en illustrasjon som beskriver hvordan Instagram ble til etter bare 8 uker.

main-qimg-b5e72ec0010e9f49489cb49451907c07

(Kilde: Bilde)

Hva er så Instagram?

Instagram er en bilde- og videodelingstjeneste som tilbyr brukerne muligheten til å opprette sin egen konto, dele innhold og kommentere på andre sine bilder/videoer. Dette høres jo egentlig ganske rett frem ut, noe som det også er.

Ser man derimot på mulighetene bak en slik tjeneste når brukermassen når nesten 400 millioner aktive brukere hver måned, da kan man begynne å forstå mulighetene bak å bruke dette som et massemedia for både privatpersoner og bedrifter.

Per dags dato vil man kunne finne brukerkontoer som tilhører nesten alle forskjellige typer bransjer. Det kan være alt fra snekkerfirma, personlige trenere, transportfirma mm. Så hva kan slike bedrifter bruke et slikt medium til?

Ser man på dagens samfunn hvor kosthold og trening har blitt et sentrum for mange, kan man forstå at dette er en utmerket arena hvor personlige trenere å kan selge sin kompetanse. Her får individene muligheten til å reklamere for seg selv, sine resultater og de tjenestene de tilbyr innen trening. Jeg vet ikke helt med dere, men for min del så bruker jeg å stole litt mer på ting jeg kan «se», kontra ting jeg bare leser svart på hvitt.

Det samme gjelder også for et snekkerfirma eller eventuelt fotografer. Instagram tilbyr brukerne en mulighet til å se alt de har «skapt» med sin kompetanse. Man må nesten uansett være litt påpasselig at dette ikke er en falsk konto eller falske bilder, men det er også her det sosiale delen bak det kommer inn. Brukerne har en mulighet til å kommentere eller eventuelt like noe som blir postet av personer. Ser man da en rekke positive kommentarer på bildene kan det tenkes at dette er en troverdig konto.

Et annet moment med Instagram som gjør det utmerket til slik type bruk er måten #hastag brukes på. Her kan personer eller bedrifter ta i bruk # før de plasserer inn en tekst, for å «kategorisere» bildet. For eksempel #Hytteliv. Brukerne får dermed muligheten til å søke opp spesifikke kategorier innen gitte områder som interesserer dem.

Så tips til alle! Sjekk ut Instagram

Kilder:

https://en.wikipedia.org/wiki/Instagram

http://infospace.ischool.syr.edu/2011/12/15/what-is-instagram-and-why-is-it-so-popular/

https://www.quora.com/What-is-the-genesis-of-Instagram

http://www.theatlantic.com/technology/archive/2014/07/instagram-used-to-be-called-brbn/373815/